Tanker om scenetekstuvikling.

 

Kai Johnsen Foto: Siv Svendsen

«

Dramatikkens hus kan bidra med kompetanse både regifaglig og dramaturgisk. I tillegg og ikke minst, ønsker vi prosesser som møter et publikum.

»

Kai Johnsen, leder for tekstuvikling på Dramatikkens hus:

Dagens scenekunstmiljø preges av en stor mengde forskjellige holdninger, skrivemåter, og sceniske uttrykk. Historisk sett, kanskje særlig de siste ca 100 årene, har forholdet mellom dramatikeren og samtidsteatret gått gjennom en utvikling med en rekke konfrontasjoner, motsetningsforhold og møtepunkter. I dag eksisterer det en rekke parallelle praksiser, metoder og forbindelser mellom det tekstbaserte og det mer konseptuelle/visuelle og fysiske teatret. Noen dramatikere er fortsatt et ”romantisk geni” som skriver skjermet og helhetlig, andre er teaterkunstnere som arbeider med tekst i mer likestilte prosesser og uttrykk. Dramatikkens hus ønsker å ta inn over seg dette mangfoldet – og prøve å ha relevante strategier mhp å kunne utvikle tekster og prosjekter innenfor dette sammensatte feltet.

I tillegg til et slikt sjangerbasert paramenter eksisterer det også andre, ikke minst personlige og individuelle forskjeller og strategier.  Videre eksisterer det ulike stadier i den prosessen som teksten/prosjektet utvikles i. Noen tekstprodusenter trenger finansiering for å kunne arbeide konsentrert, andre trenger interessante og kompetente samtalepartnere underveis, atter andre trenger å se teksten bli arbeidet med av regissører og aktører. Målet til Dh er å kunne foreta presise analyser av et prosjekts potensiale og  behov – og søke å imøtekomme prosjektets spesielle utfordringer. Vi kaller dette ”skreddersøm”.

Prosjekter kan enten komme til Dh utenifra (fra den individuelle tekstprodusenten, ulike produsenter både fra institusjoner og andre typer prosjektkonstellasjoner) eller bli initiert av/fra Dh. Denne formen for initering kan ta form av koblinger både tematisk, formalt, ift nye samarbeidskonstellasjoner osv, og kan/vil også kunne bli gjenstand for ulike former for ”skreddersøm”.

Både disse initierte og de innkommende prosjektene vil på ulike tidspunkt passere gjennom det vi kaller et ”operativt dramaturgiat”. Der blir det foretatt vurderinger av prosjektets status/videre gang. Med unntak av de prosjektene som på ulike stadier blir avvist vil tekstprosjektene etter hvert bli vurdert av en eller flere, den vil evt bli gjenstand for ulike former for konsulentuttalelser. En ny vurdering foretas. Prosjektet kan nå gå videre til ulik konsulentoppfølging (samtaler, møter, konferanser, dramaturgisk oppfølgingsarbeid osv.), eller ulike typer work-shoparbeid (også utifra en tanke om ulike former for ”skreddersøm”). Når prosjektene på ulike måter jobbes med ”på gulvet” vil man i noen grad etterstrebe involvering av publikum på ulike nivåer gjennom presentasjoner av arbeidet osv.

Hele tiden kan et prosjekt vurderes for forsøk på å få andre og aktuelle produsenter, regissører etc til å overta prosjektet for videreføring/produksjon. Alternativt og supplerende vil ulike videre muligheter vurderes mht Dhs ulike sceniske/produserende muligheter.

Målet er å være et utviklingssenter som skal arbeide opp mot hele det norske (og tidvis også internasjonale) teatermiljøet mhp å optimalisere det samtidsteatret som på ulike måter har sitt omdreiningspunkt og potensiale i ny scenetekst. Det er ikke noe mål at all aktivitet skal foregå på Grønland/Oslo. Man vil hele tiden prøve å jobbe utifra et ønske om å kunne lokalisere prosesser i ulike geografiske og kunstneriske sammenhenger.

 

Henvendelser/søknader:

prosjekter@dramatikkenshus.no